Norge og verden trenger mer kunnskap, og vi må ta den raskere i bruk. Kyrre Groven i Vestlandsforsking og Erlend B. Nilsen i NINA påpeker i sin kronikk 15.8.2024 at ikke-bærekraftige arealbruksendringer er en trussel mot naturmangfoldet og gir økte utslipp av klimagasser. Det kan også gi økt risiko for naturfarer. På den andre siden kan god arealforvaltning bidra til løsninger på de samme problemene. Hvordan viforvalter våre arealer er derfor en nøkkel i å løse både klima- og naturkrisa. Forskningsrådet har disse utfordringene høyt på agendaen, men vi er ikke i mål.
Forskningsrådet deler ut 211 millioner kroner til 20 nye forskningsprosjekter med stort potensial for å flytte forskningsfronten på sine felt. Felles for prosjektene er at de holder svært høy vitenskapelig kvalitet.
Rekordmange unge, norske forskarar gjer suksess i Det europeiske forskingsrådet. Til saman får dei 271 millionar kroner.
21 prosjekter innenfor marin forskning, havbruksforskning og hvordan klimaendringer påvirker havet har blitt godkjente som en del av FNs havforskningstiår. – Dersom vi skal nå målene for havforskningstiåret og FNs bærekraftsmål, er slik forskning av største viktighet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Sammen med sterke forsknings og teknologipartnere og fem nettselskap skal Statnett i gang med prosjektet «MaksGrid» for å styrke kapasitetsutnyttelsen og fleksibiliteten i kraftsystemet i et prosjekt der samspillet mellom sentralnettet og regionalnettet adresseres. Dette er den fjerde tildelingen i den siste utlysningen fra PILOT-E «Nok kraft – på rett plass – til rett tid.»
Forskingsrådet gir støtte til 49 doktorgrader i norske bedrifter. Målet er å auke konkurransekrafta, kompetansen og kapasiteten i norsk næringsliv. Svært mange av prosjekta handlar om utvikling av kunstig intelligens. Andre handlar om kartlegging av sårbar natur i arktiske område og rehabiliteringstiltak i spesialisthelsetenesta.
Forskningsrådet anbefaler i en ny rapport å investere 2,6 milliarder kroner i tungregnekraft for forskning og kunstig intelligens over de neste fem årene.
Ei styringsgruppe for samfunnsoppdraget på berekraftig fôr er no klar. Dette er eit nytt og viktig steg for å komme vidare med samfunnsoppdraget og med måla vi skal nå.
I statsbudsjettet for 2025 setter Samferdselsdepartementet av midler til en sentersatsing i Forskningsrådet.
Det er fortsatt store kunnskapsbehov innenfor nær sagt alle områder. Samtidig er det et paradoks at mye av den kunnskapen vi allerede har, ikke tas i bruk. Det må vi gjøre noe med.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 13. mai 2025, kl. 08.12 CEST