Horisont Europa egenevaluert: Gode resultater, men uavklart fremtid

Dette er basert på en såkalt BNP-multiplikator som viser det maksimale vekstpotensialet over en 25-årsperiode fra 2020 til 2045. Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, og strekker seg fra 2021 til 2027 med et totalbudsjett på 93,5 milliarder euro.

Store investeringer og høy kvalitet

Rammeprogrammet har hittil finansiert over 15 000 prosjekter med mer enn 43 milliarder euro. Til tross for det høye volumet, peker evalueringen på at kun tre av ti prosjekter vurdert som vitenskapelig fremragende får støtte – hovedsakelig grunnet begrensede budsjettmidler.

– Norge har gjort det spesielt godt innen pilar to innen rammeprogrammet, Global Challenges and European Industrial Competitiveness. Hele 72 prosent av midlene vi har hentet tilbake, kommer fra denne tematiske pilaren, sier Rune Vistad, avdelingsdirektør for internasjonalt samarbeid i Forskningsrådet

Norge er ett av 20 land som er assosiert med rammeprogrammet som samlet i perioden 2021–2024 har bidratt med totalt 4 milliarder euro. I samme periode har Norge hentet tilbake 3,2 prosent av den totale konkurranseutsatte finansieringen, noe som plasserer oss på en 10 plass av blant de som deltar i Horisont Europa.

Noen hovedfunn fra evalueringen

• Over 80 % av prosjektene finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) har resultert i vitenskapelige gjennombrudd eller betydelige fremskritt.
• Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) har tildelt nær 2 milliarder euro til over 700 oppstarts- og små og mellomstore bedrifter (SMB-er).
• Mer enn 95 000 forskere har deltatt i prosjekter og tiltak under Horisont Europa, hvorav 44 % er kvinner.
• Det er registrert over 10 000 publikasjoner, hvorav 79 % er publisert med åpen tilgang (Open Access).
• Horisont Europa står for rundt 10 % av de offentlige FoU-utgiftene i EU; resten dekkes av medlemsland og regionale aktører.
• Andelen kvinnelige konsortieledere har økt fra 24 % til 31 %.

Talenter til Europa

Et viktig mål for Horisont Europa har vært å tiltrekke talenter til Europa. I programmets første fire år kom rundt 2 % av søkerne til ERC fra ikke-assosierte land. De utgjorde 1,5 % av de vellykkede søkerne som mottok støtte. Nesten halvparten av disse stipendmottakerne kom fra USA, etterfulgt av Australia, India og Sør-Afrika.

Uavklart innretning for nytt rammeprogram

– Det er fortsatt uklart om Horisont Europa vil bli etterfulgt av et nytt, eget program i 2028. Det er ikke gitt at rammeprogrammet videreføres i sin nåværende form, og et mulig utfall er at forskning og innovasjon integreres i et større europeisk konkurransefond, sier Vistad. Dette fondet vil kunne samle flere satsinger som skal bidra til å styrke Europas konkurranseevne.

40 år med resultater

– Vi må huske at EUs rammeprogrammer har vært en suksess gjennom 40 år. De har forbedret forskningskvaliteten, koblet sammen forskningsmiljøer i hele Europa, og vært en viktig drivkraft for norsk forskning, avslutter Rune Vistad.